Psykiatriens mål har alltid vært å dykke dypt inn i menneskesinnet, og våge å kaste lys over dets mørkeste hjørner og løse de mest gjenstridige knutene, ofte med støtte i den nyeste medisinske vitenskap. Men som Owen Whooley viser i sin omfattende historiebok 'On the Heels of Ignorance', er historien om amerikansk psykiatri i realiteten en historie om uvitenhet. Boken tar oss med fra de formelle begynnelsene av amerikansk psykiatri på 1840-tallet og frem til i dag, til tross for to århundrer med vedvarende kamp for å definere og redefinere psykisk sykdom, for ikke å snakke om de beste behandlingsmetodene. Whooley fremhever ikke psykiatrien som en umulig oppgave; derimot avdekker han et felt som har navigert gjennom periodiske reinv switching og motstridende agendaer av nysgjerrighet, medfølelse og profesjonell stræben. 'On the Heels of Ignorance' trekker på intellektuell historie og sosiologi av yrker for å skildre en kontinuerlig menneskelig innsats for å forstå komplekse mentale fenomener ved hjelp av et ufullkomment sett med verktøy, noe som noen ganger resulterer i tragiske utfall.
