«De Brevitate Vitae» (norsk: Om livets korthet) er et moralsk essay skrevet av Seneca den yngre, en romersk stoisk filosof, rundt år 49 e.Kr. til hans svigerfar Paulinus. I dette tankevekkende verket argumenterer Seneca for at tiden best brukes ved å leve i nåtiden og strebe etter et intentionelt og meningsfylt liv. Gjennom refleksjoner over livets hastighet oppfordrer han leserne til å omfavne hvert øyeblikk og finne verdi i det tilstedeværende, i stedet for å la seg distrahere av fortiden eller bekymre seg for fremtiden. Dette essayet er en tidløs påminnelse om viktigheten av bevisst livsførsel og hvordan kloke valg kan gi oss mer tid til det som virkelig betyr noe.
