Kan ballett noen gang forenes med feministiske idealer? I 'Don’t Think, Dear' tar Alice Robb leserne med på en reise gjennom danseverdenens komplekse landskap. I flere århundrer har det å være ballerina vært likestilt med å være vakker, tynn, lydig og feminin. Dette har skapt et press som mange kvinner har følt på, samtidig som de har vært utsatt for trakassering, fysisk misbruk og spiseforstyrrelser som er utbredt på de mest anerkjente ballettskolene. Er dette fortsatt akseptabelt i en verden preget av #MeToo-bevegelsen? Robb vever sammen sine egne erfaringer fra Amerikas mest elite ballettskole med livene til berømte ballerinaer gjennom historien, og stiller spørsmålet: Hva betyr det å opptre i ballett i dag? Hun utfordrer den altoppslukende naturen i denne kunstformen: de obsessive og farlige metodene for å perfeksjonere kroppen, underkastelsens omfavnelse og idealiseringen av lidelse. Likevel gir ballett også sine dansere 'hjerner i føttene'; en måte å fullt ut bebo kroppen sin på, og et fristed fra presset fra omverdenen. Kanskje er det på tide å revidere ballettens frigjørende potensiale.
