Boken "Vivekachudamani" er et sentralt verk innen Vedanta-filosofi, skrevet av Adi Shankaracharya. Denne klassikeren samler de høyeste aspektene av vedisk tenkning, og undersøker enheten mellom den individuelle sjelen og det Supreme-Selvet gjennom et klart og poetisk språk. Boken inneholder den originale sanskrit-teksten, sammen med translitterasjon og oversettelse av versene. Ifølge Shankaracharya er Brahman (det Supreme-Selvet) den eneste selv-eksisterende og virkelige entiteten; og sjelen til enhver person, i sin dypeste essens, er intet annet enn denne Supreme bevisstheten. Shankaracharya hevder at det finnes en selv-eksisterende, evigvarende enhet som fungerer som den evig tilstedeværende fundamentet for egoets bevissthet, også kjent som 'jeg'-følelsen. Denne enheten er den varige vitnet til de tre tilstandene og er alltid atskilt fra kroppen; den er alltid klar over alt som skjer i våken tilstand, drøm og dyp søvn. Den er konstant bevisst på tilstedeværelsen eller fraværet av sinnet og dets funksjoner. Boken gir en grundig forståelse av egoismens natur og inviterer leseren til å reflektere over sinnets sanne opprinnelse og essens.
