I «The Ethics of Ambiguity» presenterer Simone de Beauvoir et radikalt syn på etisk ansvar og frihet, og markerer seg samtidig som et sentralt verk innen eksistensialismen. Denne klassiske introduksjonen til eksistensialistisk tanke hyller og utfordrer hennes franske samtidige, spesielt filosofene Jean-Paul Sartre og Maurice Merleau-Ponty. De Beauvoir argumenterer for at friheten som finnes i eksistensialismen også medfører etisk ansvar. Hun skisserer et spekter av «væremåter» – eventyreren, den lidenskapelige, elskeren, kunstneren og intellektuelle – hvor hver av disse overskrider forutgående begrensninger og dermed kan leve opp til frihetens etiske forpliktelser. I sin argumentasjon understreker de Beauvoir at for å oppnå ekte frihet, må man kjempe mot de valg og aktiviteter som hemmer den. «The Ethics of Ambiguity» er verket som banet vei for Simone de Beauvoirs feministiske og eksistensialistiske filosofi, og forblir en kortfattet, men kraftfull utforskning av disse temaene.
