I august 1942 var Malta på randen av å overgi seg til aksemaktene, ettersom øyens 300 000 innbyggere ikke lenger kunne få mat. Winston Churchill tok en personlig beslutning om at denne 'øya festning' måtte reddes for enhver pris. Dette var ikke bare et strategisk spørsmål, men også et spørsmål om nasjonal prestisje, i en tid da Storbritannias skjebne og moral var på sitt laveste. Den største flåten som den britiske marinen noen gang hadde sendt ut under krigen i Vesten, ble samlet for å eskortere fjorten hurtiggående handelsfartøy over tusenvis av mile med hav, beskyttet av seks hundre tyske og italienske fly, sammen med grupper av ubåter og torpedobåter. De brutale sjøslagene som fant sted mellom 11. og 15. august, ble de mest intense av Storbritannias krig til sjøs, og involverte fire hangarskip, to slagskip, syv kryssere, en rekke destroyere og mindre fartøy. Tapene var betydelige, og historien om denne glemte, dramatiske episoden av krigen blir mesterlig fortalt av Max Hastings.
