Denne boken utforsker en oversett del av norsk kultur- og museumshistorie, med fokus på herregårdsmuseene i Norge. Den undersøker hvordan ulike aktører siden midten av 1800-tallet har bidratt til utviklingen av en unik museumstype - herregårdsmuseet. I norsk sammenheng har herregårder og aristokrati en komplisert bakgrunn, da det har vært utfordrende å integrere disse elementene i den nasjonale narrativet om hva som definerer «norsk». Boken gir en grundig analyse av denne problematikken, samt hvordan herregårdsmuseene har klarert seg i det bredere museumslandskapet. I tillegg belyser den de utfordringene og mulighetene som herregårdsmuseene møter i fremtiden. Gjennom kapitlene presenteres flere perspektiver på fornyelse og innovative tilnærminger, noe som gir innsikt i hvordan disse museene kan utvikles videre.
