I denne gripende fortellingen utforsker vi livet til min onkel, som valgte å være en târcovnic, en stilling som kanskje ikke virker som den mest tiltalende. Likevel har han viet en stor del av sitt liv til denne rollen, inntil en tragisk hendelse endret alt. Natten for nesten to år siden falt han fra taket av en kirke og mistet livet. Hans død ville kanskje gått ubemerket hen, hvis det ikke hadde vært for noen papirruller med skrevne notater som ble funnet etter hans bortgang. Disse rullene fungerte som en slags arkiv, og da jeg begynte å rulle dem ut, oppdaget jeg en mengde nedtegnelser, mange av dem i form av dialoger. Gjennom lesingen av disse notatene har jeg fått en dypere forståelse for min onkel, for hans merkelige tanker om ulike teologiske emner. Det er tydelig at han hadde en indre kamp, hvor han slet med både lengsel etter å kritisere og behovet for å beskytte sin tro på Gud. Min onkel virket å ha en usynlig forbindelse med det guddommelige, og hans refleksjoner gir oss et sjeldent innblikk i tankene til en tilbaketrukket medarbeider i kirken. Hans notater inviterer oss til å undre oss over det komplekse forholdet mellom tvil og tro, og lar oss se hvordan en enkel mann kunne bli fortvilet over de dype spørsmålene i livet.
