Denne boken utforsker sammenhengen mellom politiske endringer og kollektiv hukommelse knyttet til traumatiske historiske hendelser siden 1989. Med et tverrfaglig teoretisk perspektiv som forener humaniora og samfunnsvitenskap, presenterer boken fire empiriske kapitler som gir dype analyser av hvordan endringene som begynte med sammenbruddet av det sosialistiske systemet i Øst-Europa, har påvirket måten traumatiske minner fra fortiden har blitt håndtert på over de siste tre tiårene. Gjennom case-studier fra Polen, Kroatia, Storbritannia og Chile, viser bidragene hvordan traumatiske kollektive minner har blitt benyttet i statlig støttede minneproduksjoner for å mobilisere nasjonal enhet og styrke sosiale bevegelser. Samtidig som de gir ulike perspektiver fra både tid og sted, belyser case-studiene forbindelsen mellom kollektiv hukommelse, identitet og krav om rettferdighet i samfunnet.