I denne samlingen av essays blir språkbruken i det lange attende århundret i Europa grundig utforsket, med særlig fokus på beskrivelsens makt innen rammer av sosial ulikhet. Hjemme hos de privilegerte kunne evnen til å beskrive andre bidra til å opprettholde strukturer som bekreftet eksisterende ulikhet. Samtidig kunne muligheten til å beskrive seg selv være et kraftfullt verktøy for ikke-elitære grupper som ønsket å få innflytelse og tilgang til offentligheten. Enten beskrivelsen kommer fra de som står over eller under, er bruken av språk en del av en rekke sosiale praksiser. Dette kan inkludere å bygge et rykte innenfor arbeidslivet, forhandle om delikate sosiale posisjoner, eller følge prosedyrer i en tid preget av byråkratisk ekspansjon og profesjonalisering. De som deltar i beskrivelsens praksiser, samlet i de fem essayene i denne boken, bruker språket som et redskap for bevisst, offentlig fremføring, enten det er i form av å posisjonere seg selv innen en bedriftsidentitet, utarbeide en individuell personlighet, eller oppfylle rollen som statlig representant.
