Den økte polariteten i det offentlige rom har vakt bekymring: med en oppgang i populisme, desinformasjon og hatefulle ytringer, frykter mange at vi har gått inn i en 'post-sannhet' tidsalder. Historie har ofte vært trukket inn i disse debattene på grunn av dens synlige innvirkning på utforming av diskurs. Mange forsøker å utnytte historiske narrativer for å adressere nåtidens bekymringer, og gjør dette gjennom et mangfold av kanaler, fra veletablerte museer til sosiale medier. Utgivelsen av omstridte historiske filmer, resultatene av konfliktfylte rettssaker, eller de pågående spørsmålene om tilbakelevering av artefakter, er bare noen av hendelsene som bringer historie inn i mainstream-debatten. Hvordan kan historien best formidles til offentligheten? Bør akademisk historie tildeles høyere autoritet når det gjelder historiske fakta? Kan autoritet deles mellom historikere og ikke-profesjonelle i skapelsen av historisk kunnskap? Disse spørsmålene har motivert feltet kjent som 'Public History'.
