Boken 'Decolonize Museums' av Shimrit Lee avdekker den problematiske logikken bak museenes virksomhet, hvor plyndring fremstilles som veldedighet, bevaring og omsorg. De idealiserte vestlige museene, som Metropolitan Museum of Art, British Museum og Museum of Natural History, har i over et århundre fremstått som eksklusive offentlige rom i kjølig stein, som gir en opplevelse av avslapning og læring for allmennheten, samtidig som de skånsomt forvalter skjøre gjenstander fra fjerne strøk. I løpet av de siste årene har spørsmål rundt representasjon og etikk blitt mer fremtredende, noe som har fått disse institusjonene til å proklamere sin interesse for mangfold og ansvarlig bevaring. De hevder at de er både tilpasningsdyktige og uunnværlig for et blomstrende og kulturelt rikt samfunn. Gjennom 'Decolonize Museums' bryter Shimrit Lee ned denne myten og sporer de koloniale røttene til museeumsbegrepet. Fortellingene til hvite europeere, preget av grusomheter, har blitt omformulert gjennom narrativer om vennlig nysgjerrighet og dyp respekt for de okkuperte eller utryddede kulturene.
