Hvordan ble hvite mennesker involvert i og påvirket av apartheidkulturen og -samfunnet, og på hvilken måte bidro de til dette? I boken "Ordinary Whites in Apartheid Society" tar historikeren Neil Roos oss med på en reise gjennom livet til vanlige hvite mennesker i Sør-Afrika i løpet av apartheidårene, fra 1948 da Nasjonalpartiet kom til makten på bakgrunn av sitt omfattende apartheidmantra. Roos bruker sin egen families historie, samt andre menneskers beretninger, for å undersøke hvordan arbeiderklassehvite ofte trosset bestemte aspekter av apartheidstaten, men sjelden motsatte seg eller engang anerkjente den rasemessige overlegenhetstanken som lå i hjertet av apartheidsamfunnet. Denne kognitive dissonansen ga dem en mulighet til å både tilpasse seg og motsette seg apartheid, noe som senere gjorde at de kunne hevde at de aldri støttet apartheidregimet. "Ordinary Whites in Apartheid Society" minner oss om at politikk og praksis knyttet til rase, i dette tilfellet hvithet under apartheid, ikke bare stammer fra toppen, men også fra bunnen av.
