Det er et fascinerende paradoks at det har gått nærmere 150 år siden Jappe (Jacob) Nilssen ble født, før en biografi om ham endelig har blitt publisert. Jappe Nilssen var ikke bare en litterat, men også en betydningsfull kunstkritiker og bohem i en tid preget av store kunstneriske personligheter som Hans Jæger, Oda og Christian Krohg, samt Edvard Munch. Som en sentral skikkelse i Kristiania-bohemen, inngikk han et nært vennskap med Munch allerede som 17-åring, et bånd som skulle vare i over 40 år. Nilssen ble kjent som kunstkritiker i Dagbladet og fikk dermed en prominent posisjon i det kulturinteresserte Norge. Hans stemme preget diskusjonene innen kunstfeltet, hvor han både ble beundret og kritisert; en polariserende figur som alltid fulgte sine egne overbevisninger. Gjennom sine anmeldelser viste han stort mot og en moderne forståelse av kunst, men etter hvert som kunstverdenen beveget seg mot mer radikale uttrykk, ble hans holdning mer tilbakeholden. Jappe Nilssen skrev nesten alltid subjektivt, uansett om han var begeistret eller kritisk, og hans vinkling lot lite rom for objektivitet eller grundig analyse. Han fungerte både som aktør og kritiker uten noen form for motsetninger. I dag er kunstkritikk atter en viktig del av kulturdebatten i Norge, noe som viser at Nilssens arbeid fremdeles er relevant.
