Hva skjer når vi slutter å idoliseres generasjonene ovenfor oss? Når vi ikke lenger ser på våre egne foreldre som ufeilbarlige? Hva skjer når vi blir redde for generasjonene under oss, redde for våre egne barn? I 2010, på de vakre Aeoliske øyene, opplever Sophia, som står på terskelen til voksenlivet, en lang og het sommer sammen med sin far i Sicilia. Det er her hun opplever sin første kjærlighet, men også et brudd i deres relasjon. I tillegg til at hun oppdager romantikkens gleder, arbeider hun som sin fars amanuensis, og skriver ned romanen han dikterer – en historie som dykker ned i temaer som seksuell identitet og kjønnsroller. Ti år senere, sommeren 2020, sitter Sophias far, en 61 år gammel forfatter som ikke betrakter seg selv som en dårlig eller foreldet person, i en stor teatersal omgitt av fremmede. Han ser sin datters første teaterstykke, et stykke som tar for seg den sicilianske ferien, men som også tvinger ham til å se hans påståtte synder utspille seg foran øynene sine.
