Når Maggie får ansvaret for Sean, Dougie og deres storesøster Mary, er det tydelig at de tre søsknene har opplevd uerstattelige traumer i sine korte liv. De er voldelige og underernærte, og har blitt etterlatt til å klare seg selv av foreldrene, som er avhengige av narkotika. Maggie må anvende all sin kompetanse og erfaring som fosterforelder for å hjelpe disse sårbare barna til å bli barn igjen. Gjennom kjærlighet, omsorg og tålmodighet begynner oppførtselen deres gradvis å bli bedre, og myndighetene ser etter en varig familie for dem. Men alarmsignalene begynner å lirke når Maggie møter paret som er blitt valgt for å adoptere søsknene. Det blir klart at de er ute etter den perfekte, ferdiglagde familien, noe de ikke vil få med disse sårbare barna. Til tross for at Maggie uttrykker sine bekymringer overfor myndighetene, er hun maktesløs til å forhindre at adopsjonen går videre, og hun må legge sine egne frykter til side for å hjelpe søsknene med å tilpasse seg sitt nye liv.
