Livene våre er en illusjon, og vi har valgt å spille med. Men hvorfor føles det så ekte? Det skulle være enkelt å overbevise alle om at skolens stjernespeider var min, men virkeligheten viser seg å være en helt annen. Vi inntok rollene våre så overbevisende at grensene mellom oss begynte å viskes ut, inntil de ble helt borte. Problemet med å late som, er at det alltid er noen som er bedre til det enn deg. Da jeg endelig innså feilen min, var det ingen vei tilbake. Jeg hadde blitt forelsket i løgnen vår. Og så begynte alt å rase sammen. Det viste seg at han og jeg aldri spilte det samme spillet. Han trengte ikke å knuse meg for å vinne. Men han gjorde det likevel.
