I juli 1809 krysset Napoleon Donau med hele 187 000 soldater for å møte den østerrikske erkehertugen Karl og hans hær på 145 000 menn. Stridighetene som fulgte ville overgå alt av intensitet og omfang som tidligere hadde vært sett på en napoleonsk slagmark, til og med i historisk sammenheng, med over 30 000 tap på hver side. De østerrikske troppene kjempet med stor beslutsomhet, men til slutt sikret keiseren seg en knapp seier. Slaget ved Wagram var avgjørende, da det tvang Østerrike til å inngå fred. Dette slaget markerte også begynnelsen på en ny, langt større krigsorden, og forutså den massedeployed mennesker og kraftige ildkraften som senere skulle bli brukt i slagene under den amerikanske borgerkrigen, samt i kampene ved Verdun og Somme.
