I boken 'The Women’s Orchestra of Auschwitz' undersøker vi kraften musikk kan ha, selv under de mest umenneskelige forhold. Hva betydde det for kvinnene som overlevde takket være sin deltakelse i et Nazi-propagandaprosjekt? Hvordan opplevde de å spille for sine undertrykkere, veldedige melodier for dem som raserte livene til deres egne familier og venner? I 1943 fikk tyske SS-offiserer ved Auschwitz-Birkenau ordre om å danne et orkester blant kvinnelige fanger. Nesten femti kvinner og jenter fra elleve forskjellige nasjoner ble samlet for å spille marsjmusikk for andre innsatte – tvangsarbeidere som forlot leiren hver morgen, og kom tilbake om kvelden utmattet og ofte knust. Orkesteret ga også ukentlige konserter for Nazi-ordrene, og enkeltstående medlemmer ble av og til innkalt til soloopptredener av offiserer som ba om deres favorittmusikk. Dette var det eneste helt kvinnelige orkesteret i noen av Nazistenes fangeleire, og for de fleste av musikerne representerte det både en kilde til motstand og en brutal påminnelse om omstendighetene de befant seg i.
