Boken "Yiddish Civilization" av Paul Kriwaczek gir en fascinerende fremstilling av en sivilisasjon som blomstret i løpet av de levendes minne og satte dype spor i historien. På 1200-tallet begynte jiddisk språk og kultur å spre seg fra Rhinland og Bayern, sakte østover inn i Østerrike, Böhmen og Moravia, deretter til Polen og Litauen, og til slutt til det vestlige Russland og Ukraina. Denne prosessen medførte en kontinuerlig overgang fra tysk til slavisk kultur. I sin sen-middelalderske storhetstid strakte den kulturelt levende, økonomisk suksessrike og intellektuelt eventyrlystne jiddiske samfunnet seg fra Riga ved Østersjøen til Odessa ved Svartehavet. I 1650-årene førte Chmielnicki-massakrene, utført av kosakkene i Ukraina, til at 100 000 jøder mistet livet, noe som tvang de overlevende til å spre seg ut i småbyene (shtetls) og landsbyene. Oppløsningen av Polen-Litauen, som tidligere hadde vært et trygg havn for jøder, på slutten av 1700-tallet, samt de russiske anti-jødiske pogromene fra 1880-årene og fremover, forstyrret ytterligere det jiddiske samfunnet.
