I en tid som antas å være avgjørende for debatten rundt spørsmål knyttet til den politiske, institusjonelle og sosiale formen av fremtidens verdener, undersøker denne boken arkitekturens prosjekt og dens innovasjonsprosesser. Den bygger opp en opportunistisk og betinget kartlegging av effektive posisjoner. Boken er delt inn i to sett med spørsmål: Det første settet tar for seg skillet mellom bygde objekter og handlinger som fokus for observasjon, samt deres evne til innovasjon. Det andre settet tar for seg forståelsen av forholdet mellom teori og praksis, definert av to posisjoner: den ene som ser teori som et resultat av praksis, og den andre som anser praksis som noe som følger etter teori. Disse to aksene brukes til å lokalisere og sammenligne ulike posisjoner, noe som gir leserne mulighet til å lage sine egne tolkninger av hva det vil si å innovere prosjektet.
