Boken "The Private Eye in Public Art" tar et kritisk blikk på offentlig kunst og utfordrer museenes hegemoni, samtidig som den søker å nå ut til et bredere og mer mangfoldig publikum. Innovasjonsvillige konseptuelle kunstnere og landkunstnere har funnet støtte i de nyutviklede programmene til NEA (National Endowment for the Arts) og GSA (General Services Administration). Forfatteren stiller sentrale spørsmål om offentlig kunst, de retningslinjene som regulerer den, samt prosessene som realiserer kunstverkene. Hva gjør kunst offentlig? Hva kjennetegner god offentlig kunst? Hvorfor finnes det så mye dårlig offentlig kunst? Hvordan kan kvaliteten på offentlig kunst forbedres generelt? Hvilke profesjonelle metoder bidrar til å skape den beste kunsten for arkitektur og omgivelser? Hvordan kan artistutvalg sikre at kun de fremste kunstnerne blir engasjert? Estetiske vurderinger er en del av museenes utstillinger og anskaffelser; hvorfor skal da kunsten i offentlige rom ha et lavere kvalitetskrav? Boken diskuterer også hvordan ulike samfunnsinteresser kan bli utnyttet for å oppnå det høyere målet om å velge de beste kunstnerne til et prosjekt. Et sentralt poeng i boken er at til tross for...
