Dino Campana skrev det unike, visjonære mesterverket av italiensk litteratur, "Orphic Songs", da han var i tjueårene. Hans originalitet, intense språkbruk og merkelige skjønnhet i poesien gjør ham like viktig for poesi fra tidlig 1900-tallet som Garcia Lorca eller Mayakovsky. I 1914, på randen av første verdenskrig, ble Campana ansett som den ville mannen i italiensk poesi. Krigen reddet mange unge italienere fra opprør og fra fascismen, men ikke Campana. Han var alltid en outsider, en vagabond som sporadisk jobbet som gaucho, miner, brannmann, organist, vaktmester, sirkusartist, hestesteller og en vandrende musiker med en sigøynergruppe. Han døde i Castel Pulci, et psykiatrisk sykehus, i 1932. "Dino Campanas lille, men intenst magiske poesisamling fra tidlig på 1900-tallet – prosa og frie vers som kombinerer det visuelle og det visionære med utrolig kraft og gripende eleganse – er lite kjent for engelsktalende lesere." – Oberlin College Press.
