I 'Dang Dang Doko Dang' presenterer Osho Zen som mer enn bare en historisk åndelig tradisjon. Han betrakter det som framtiden for en menneskehet som har nådd et nivå av modenhet hvor folk ikke lenger er avhengige av religioner kontrollert av presteskap som bygger på fryktsomme overtroer. Disse overtroene hemmer menneskers iboende intelligens og skaper skillet mellom dem. Boken gir en dypere innsikt i de fundamentale forskjellene mellom østlige og vestlige tilnærminger til religion og bevissthetens natur. Dette er en vakker introduksjon til en verden der hver enkelt har kapasitet til en umiddelbar og dyp forståelse av eksistensen, samt en gjenfødelse av tilliten til livet som vi alle er født med. Titlen 'Dang Dang Doko Dang' representerer lyden av trommen som spilles av en Zen-mester som formidler en eksistensiell lekse til en disippel. Foruten å symbolisere den poetiske kvaliteten i Zen, gir tittelen også en spesiell smak til denne samlingen av Oshos kommentarer på kjente Zen-historier. Dette verket er en del av OSHO Classics-serien.
