I en serie av gripende skildringer argumenterer en fremstående historiker overbevisende for at Machiavelli er en urettferdig fremstilt skikkelse med verdifulle politiske innsikter som fortsatt er relevante i dag. Hver gang en turbulent periode i historien inntreffer, blir Machiavelli hentet frem, ettersom han er kjent for sine filosofiske betraktninger i mørke tider. Siden hans død i 1527 har vi aldri sluttet å lese hans verk for å løfte oss ut av apati. Men hva vet vi egentlig om denne mannen, bortsett fra det begrepet som ble oppfunnet av hans kritikere for å beskrive politisk ondskap, Machiavellianisme? Det var Machiavellis uflaks å bli skuffet over hver eneste statsmann han møtte i løpet av sitt liv - dette var grunnen til at han følte behovet for å skrive 'Fyrsten'. Hvis boken forsøker å skille politisk handling fra vanlig moral, gjenstår spørsmålet i dag, ikke om hvorfor, men for hvem Machiavelli skrev. For fyrster, eller for de som ønsker å motstå dem? Er kunsten å styre å ta makt, eller å beholde den?
