Boken "Water on Fire" av Tarek El-Ariss forteller en gripende historie om immigrasjon, som starter i et Beirut ødelagt av den libanesiske borgerkrigen (1975–1990). Beretningen følger opplevelsene av fordrivelse i både Europa og Afrika, før den fører leseren til nordøstlige amerikanske byer som har blitt rammet av snøstormer og økonomiske problemer. Handlingen kulminerer i New York City på 11. september. Dette er en fortelling preget av tap, men også av utvikling, som modellerer en form for motstandskraft fylt med humor, mot og respektløshet. El-Ariss veksler mellom sitt perspektiv som barn og voksen, og utforsker hvordan vi lever med traumer. Han illustrerer på en gripende måte krigens dype påvirkning på vår oppfatning av verden, våre frykt og ønsker. Memoaren hans er både historisk og universell, intellektuell og selvrefleksiv, som et resultat av en lang og smertefull prosess med graving som avdekker indre uro og dilemmaene av konflikt og separasjon. Med en moderne "tolkning av drømmer" tar boken opp emner som monstre, usynlige skapninger, hudproblemer og havet. Det er en bok om objekter og hendelser som former våre liv.
