Siden 1980-tallet har Kudankulam kjernekraftverk i den sørlige indiske delstaten Tamil Nadu vært gjenstand for forskjellige former for motstand. Kvinner og menn fra ulike samfunnslag — fiskere, bønder, miljøvernere, aktivister, forfattere, forskere, lærere, journalister, leger og advokater, blant mange andre — har samlet seg for å kjempe mot de dødelige radioaktive konsekvensene og undertrykkelsen som følger med utviklingen av et høysikkerhets kjernekraftanlegg. Gjennom sine erfaringer belyser denne historiske og etnologiske studien hvordan anti-kjernekraftkampen har vært en del av bevegelsen for 'rett til liv', samtidig som den engasjerer seg i (re)produksjonen av kunnskap og uvitenhet rundt forståelsen av stråling. Det er en innsats for å skape en faktabasert forståelse som svar på det ellers utilgjengelige eller utilstrekkelige datagrunnlaget om miljø og folkehelse i India. Ved å spore den grasrotbaserte kampen for 'energi-rettferdighet', både online og offline, undersøker forfatteren de større spørsmålene rundt utvikling og demokrati.
