Den føderale grunnloven av 1988 revolusjonerte forholdet mellom den brasilianske staten og urbefolkningen ved å forlate paradigmet for kulturell assimilering til fordel for anerkjennelse og retten til forskjellighet. Til tross for dette eksisterer det fortsatt en rekke misforståelser om innholdet i urfolks rettigheter innenfor rettsvesenet, noe som skaper hindringer for deres reelle realisering. Boken undersøker urfolks territorielle rettigheter i Brasil og hvordan disse tolkes og anvendes i rettssystemet. Temaet blir tilnærmet på en tverrfaglig måte, gjennom en dialog mellom jus og andre kunnskapsområder, særlig antropologi, filosofi og geografi. Med en kritisk og mangefasettert tilnærming gir forfatteren leseren et vesentlig bidrag til studiet av urfolks rettigheter i Brasil.
