Denne boken utforsker Ludwig Wittgensteins språkfilosofi ved å analysere og tolke Franz Kafkas novelle 'Bygge Den Store Kinesiske Mur'. Forfatteren undersøker hvordan Wittgensteins forståelse av språk, som handler om betydningens identitet som kan spores tilbake til den intersubjektive gyldigheten av regler, kan benyttes for å analysere de sosiale relasjonene i den kinesiske verden som skildres i Kafkas verk. Dette tilnærmingsmåten inkluderer både den logiske atomismen knyttet til billedteori og den pragmatiske språkspillteorien fra filosofen selv. Videre diskuteres i hvilken grad Wittgensteins gjentatte vektlegging av forbindelsen mellom språk og livsform kan føre til sannhet og kunnskap, både på subjektivt og sosialt nivå. I Kafkas samfunnsbeskrivelse fremheves språkkraften i form av keiserlig befaling og mytiske legender som en uoverkommelig og uforanderlig dynamikk.
