"Notater fra Undergrunnen" er en av de mest bemerkelsesverdige litterære verkene til den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Boken, som ble publisert første gang i 1864, utforsker den komplekse psykologien til en anonym forteller som bor i St. Petersburg. Gjennom en serie avbitte refleksjoner, beskriver han sin isolasjon og alienasjon fra samfunnet samtidig som han dobbelklarer sin egen eksistens. Med en dyp kritikk av rasjonalisme og opplysningstanker, stiller Dostojevskij spørsmål ved menneskets fri vilje og den eksistensielle angst som følger med selvbevissthet. Denne boken er både en intens psykologisk skildring og en filosofisk meditativ reise, og den har hatt stor betydning for moderne litteratur og filosofi.
