Den globale finanskrisen i 2008 avdekket de omfattende manglene ved økonomisk teori og ledelse som har dominert økonomifaget i over femti år. Denne krisen viste seg spesielt å være en katastrofal fiasko for makroøkonomene, som fokuserer på de store økonomiske faktorene som vekst, inflasjon og sysselsetting, og som fungerer som politiske rådgivere for myndigheter. Boken utforsker årsakene bak denne fiaskoen. Den sterke veksten og de stigende finansmarkedene på 1980- og 1990-tallet førte til en selvsikker oppfatning om at økonomene hadde løst det sentrale spørsmålet om økonomisk forvaltning: å oppnå varig, ikke-inflasjonær vekst. Når situasjonen etter finanskrisen i 2008 kom for dagen, ble det klart at denne selvtilliten var dypt feilplassert. Denne boken identifiserer de skyldige partene, dersom ureflekterte tro på den rådende teorien bidro til krisen, samt de få 'kloke jomfruene' som forutså denne utviklingen.
