G. R. Searles fengslende fremstilling av Englands historie tar leseren med på en reise fra 1886, et høypunkt i den viktorianske epoken, da nasjonen sto klar til å feire den gyldne jubileet for dronningen, frem til 1918, da 'krigen for å avslutte alle kriger' nærmet seg slutten. Denne perioden etterlot England med en uvisshet om hva som ville komme videre, som ble tydelig ikke minst i form av tapet av menneskeliv, men også i en mer generell forståelse av at ingenting ville bli det samme igjen. Denne tiden ble preget av ekstreme kontraster: et samfunn mettet av imperialistisk prakt og seremonier, der den politiske eliten var opptatt av synliggjøring og pomp, samtidig som det oppsto en voksende kult for et enklere liv. Vi ser apex av imperialismen med dens idealisering av krig på den ene siden, samtidig som starten på Arbeiderpartiet markerer en sosialistisk renessanse og velferdspolitikk på den andre siden. I tillegg utfordrer denne epoken tradisjonelle kjønnsnormer, mot bakgrunnen av en dominerende maskulinitetskultur. Under professor Searles historiske mikroskop fremstår detaljene fra hverdagslivet i denne æra med krystallklar tydelighet.
