I 1953 begynte to unge, ukjente forskere en verdensomspennende revolusjon. Gjennom sitt arbeid med å studere DNA for å finne ledetråder til genenes natur, avdekket James Watson og Francis Crick DNA-molekylets sammensetning – to kjeder vridd sammen i en dobbel helix. De forsto raskt at denne strukturen antydet hvordan gener blir kopiert og videreført fra en generasjon til den neste. Deres observasjon har ført til fantastiske konsekvenser: Oppdagelsen av en genetisk kode som alle levende organismer deler, og innsikten om at denne koden oversettes til proteiner; muligheten til å endre et organisms genetiske oppbygning; erkjennelsen av at sykdommer som kreft begynner når gener svikter; grunnlaget for en bioteknologisk industri samt muligheten for kloning av planter og dyr; en start på å katalogisere menneskelige gener; og et hint om en ny type medisin som benytter DNA terapeutisk. Midt i denne virvelvinden har Jim Watson vært en utrettelig drivkraft. Som en hovedarkitekt og visjonær innenfor det nye biologiske feltet, oppnådde han Nobelprisen som 34-åring og har fortsatt å bidra betydelig til vitenskapen.
