Mye av den moderne filosofien, særlig innen den analytiske tradisjonen, anser estetikk som mindre betydningsfull enn epistemologi, etikk, metafysikk og språkfilosofi. I boken "Aesthetic Dimensions of Modern Philosophy" undersøker Andrew Bowie hvordan kunst og estetikk har avgjørende implikasjoner for disse filosofiske områdene. I den moderne perioden er veksten av evidensbasert vitenskapelig kunnskap ledsaget av en økt bekymring for epistemologisk skeptisisme samt en ny filosofisk interesse for kunst og naturens skjønnhet. Dette antyder at moderniteten innebærer problemer rundt hvordan mennesker forstår verden, som går utover kunnskapsspørsmål, og som også reflekteres i kunsten. Bowie utforsker forholdet mellom kunst og filosofi gjennom verkene til tenkere som Montaigne, Descartes, Hume, Kant, Schelling, de tidlige tyske romantikerne og Hegel. Boken tar også for seg Cassirers og den hermeneutiske tradisjonens undersøkelser av de nære forbindelsene mellom mening i språk og i kunsten.
