Historien om den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan er godt kjent: de ekspansjonistiske kommunistene overveldet et fattig land i et forsøk på å nå en havn med varmt vann ved Persiabukta. Afghanerne, representert ved mujahideen, motarbeidet deres planer, og overlevde med lite mer enn naturlige kampferdigheter, inntil CIA-agenter kom til unnsetning med amerikanske våpen. Etter å ha blitt ydmyket i strid, trakk sovjeterne seg raskt tilbake. Dette er en spennende fortelling, men den stemmer ikke helt overens med virkeligheten. I denne briljante, myteknusende beretningen gir Rodric Braithwaite, tidligere britisk ambassadør i Moskva, et nytt perspektiv på hva som faktisk skjedde under den sovjetiske tilstedeværelsen i Afghanistan. Han gir en innsiktsfull oversikt over denne lite forståtte episoden, med bruk av førstehåndsberetninger og grundig analyse for å avdekke krigen slik den faktisk ble utkjempet og opplevd av russerne selv. Invasjonen var en defensiv reaksjon på en kaotisk situasjon i Sovjetunionens nærområde, med sikte på å etablere en stabil, vennlig regjering, sikre de store byene og trene opp politi og væpnede styrker før tilbaketrekning.
