Agathokles av Syracuse regjerte over store områder av Sicilia og Sør-Italia fra 317 til 289 f.Kr. I denne boken argumenterer Christopher de Lisle for at Agathokles var en betydningsfull aktør i Middelhavets historie på et avgjørende tidspunkt. Hans karriere har viktige konsekvenser for hvordan vi definerer den hellenistiske verden og dens forhold til både det vestlige Middelhavet og tidligere gresk historie. Til tross for dette har han i liten grad blitt inkludert i studier av den hellenistiske epoken eller av den antikke Sicilia. I antikkens diskurs om ham, i myntene han utstedte, i hans interaksjoner med omverdenen, og i måten han styrte på, fremstår Agathokles som både en arvtaker til en lang tradisjon og som en aktiv deltager i sin samtid. Den manglende plasserings av Agathokles i begge kontekster har bidratt til en overdreven dyp separasjon mellom det vestlige og østlige Middelhavet, samt mellom den klassiske og hellenistiske perioden. Dette verket markerer en viktig ny tilnærming.
