Algerie har en kompleks historie preget av kolonialisme og konflikt. Etter å ha blitt invadert i 1830, ble landet befolket av omtrent én million bosettere som levde side om side med ni millioner arabere og berbere, i en situasjon preget av spenninger. Ulikt mange andre franske kolonier ble Algerie administrert som en integrert del av Frankrike, noe som betydde at det i teorien ikke var forskjellig fra regioner som Normandie eller Bretagne. Den dype og omfattende koloniseringsprosessen er en av årsakene til hvorfor Algerisk krig fra 1954 til 1962 fremstår som en av de lengste og mest voldelige av avkoloniseringskonfliktene. Krigen, som nærmest var en uerklært krig uten noe formelt tidspunkt for når fiendtlighetene startet, førte med seg enorme spenninger som resulterte i at fire regjeringer falt, og den fjerd republikk ble oppløst i 1958. Den franske hæren ble trukket inn i vanskelige situasjoner som tortur og masseduaktigheter mot menneskerettigheter. Martin Evans tar i denne boken en grundig ny vurdering av opprinnelsen til konflikten og konsekvensene av den, og argumenterer for at det var den sosialistisk ledede republikanske fronten, som satt ved makten fra januar 1956 til mai 1957, som utgjorde det definerende øyeblikket i krigen. Boken gir en dypere forståelse av de historiske og politiske faktorene som preget denne episke kampen for frihet.
