Forslaget om at menneskehetens innvirkning på planeten har etterlatt et tydelig avtrykk, til og med på geologisk tidsskala, har nylig fått betydelig anerkjennelse. Med fenomen som global klimaendring, endrede værsykluser, omfattende forurensning, radioaktiv nedfall, plastakkumulering, invaderende arter og massedød av arter, er dette bare noen av indikatorene som viser at vi vil etterlate et varig preg i bergartene. Dette danner det vitenskapelige grunnlaget for å anerkjenne nye tidsintervaller i Jordens historie. Den foreslåtte epoken, kjent som Anthropocene, er ofte omtalt i media. Til tross for den solide evidensen for dette forslaget, er det fortsatt en kontrovers om offisiell anerkjennelse av vår nåværende tid som Anthropocene, som utløser intense debatter både i akademiske kretser og i samfunnet for øvrig. Årsaken til denne motsetningen er åpenbar: Anthropocene representerer mer enn bare et nytt geologisk tidsintervall; det har utviklet seg til en mektig ny narrativ, et konsept gjennom hvilket tidløse spørsmål om menneskehetens eksistens og ansvar blir utforsket.
