Hvordan kan det ha seg at når forskere trenger et matematisk verktøy for å ramme inn teoriene sine, så er dette verktøyet tilgjengelig? Fenomenet som ofte omtales som 'matematikkens urimelige effektive kraft' presenterer en fascinerende utfordring for filosofi. Noen filosofer har svart på denne utfordringen ved å hevde at matematikken i sin kjerne er menneskesentrert, mens andre har pekt på den mangfoldige strukturen matematikken tilbyr. Otávio Bueno og Steven French presenterer imidlertid en tredje vei, som legger vekt på nødvendige tilpasninger både i matematikken og den relevante fysikken for å knytte disse to disiplinene nærmere sammen. Denne forbindelsen kan forstås gjennom den inferensielle oppfatningen av matematikkens anvendbarhet, formulert i termer av nedsenkning, inferens og tolkning. Spesielt fremheves rollene til idealisering og overskuddsstruktur innen vitenskap og matematikk, og dette belyses gjennom en tilnærming til modeller og teorier som understreker delvishet.
