Boken 'Assembling Archaeology' tilbyr en radikal nytenkning av forholdet mellom undervisning, forskning, utgraving og praktisering innen arkeologi i det 21. århundre. De temaene som tas opp er globale og relevante uansett hvor arkeologi undervises, praktiseres og studeres. Bokens kjerne fokuserer på den undervurderte verdien av undervisning, som har dype implikasjoner for hvordan moderne arkeologisk praksis foregår, og er særlig knyttet til mangelen på mangfold innen fagfeltets demografi. Forfatterne foreslår en løsning som er forankret i en teoretisk nytenkning av arkeologisk undervisning, utdanning og praksis. De argumenterer for en helhetlig tilnærming kalt 'assemblage', som utfordrer tradisjonelle maktstrukturer og den globale kommersialiseringen av høyere utdanning. Ved å trekke på innsikter fra arkeologiens nåværende materielle vending, tilnærmer boken seg disiplinen som et gjenstand for undersøkelse og tilbyr et nytt perspektiv basert på læringens grunnprinsipper.