Siden tidlig på 1990-tallet har analysen av den atomære parfordelingsfunksjonen (PDF) i pulverdiffusjonsdata gjennomgått en revolusjon. Denne metoden har vist seg å være uvurderlig for å hente ut viktig strukturig informasjon som går utover det gjennomsnittlige krystallstrukturen til et materiale. Med utviklingen av avanserte kilder, databehandling og algoritmer er PDF nå et nyttig verktøy for å studere strukturen til nanokrystaller, klynger og molekyler i løsning eller i annen form for romlig uorden. Den kan også anvendes på nanoporede materialer og objekter som er interkalert i dem, samt for å identifisere lokale forvrengninger og defekter i krystaller. I tillegg kan metoden brukes tidsbestemt for å undersøke strukturelle endringer som finner sted under syntese og i drift av enheter, samt for å kartlegge heterogene systemer. Selv om eksperimentene er forholdsvis enkle, er det ofte en kunnskapsgap når man skal bruke PDF til å trekke ut strukturel informasjon gjennom modellering. Denne boken tar for seg dette gapet ved å veilede leseren gjennom en rekke virkelige eksempler som gradvis bygger forståelse og ferdigheter.
