I dagens arbeidsliv er det en markant endring i forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Tidligere ble det ansett som viktig å skille mellom privatliv og arbeid, hvor en 'profesjonell holdning' krevde undertrykkelse av personlige følelser. Nå ser vi at mange store selskaper oppfordrer sine ansatte til å være seg selv. Boken 'Authenticity and the Cultural Politics of Work' undersøker kritisk den økende populariteten av personlig autenticitet i bedriftsideologi og praksis. I motsetning til å la arbeidstakere følge avhumaniserende byråkratiske regler eller homogene kulturelle normer, inviterer flere store selskaper nå de ansatte til å uttrykke sin egen identitet. Alternative livsstiler, forbruk, etikk, identitet, seksualitet, moro, og til og med avvik fra normen blir nå feiret, idet man antar at ansatte er mer motiverte hvis de får være seg selv. Men representerer denne friheten til å uttrykke sin autentisitet på arbeidsplassen slutten på bedriftskontroll, eller er det snakk om en mer subtil form for kontroll? For å besvare dette spørsmålet plasserer forfatteren problematikken rundt autenticitet inn i en politisk kontekst, og viser hvordan dette fenomenet kanskje kan representere en enda mer kompleks virkelighet.
