«Bad Medicine» av David Wootton gir en tankevekkende innføring i medisinens historie og stiller spørsmålet: Hvor mye godt har faktisk medisin gjort gjennom tidene, og hvor mye skade påfører den fortsatt? Som en av de mest anerkjente historikerne, tar Wootton oss med på en reise som strekker seg tilbake til Hippokrates i det femte århundre f.Kr. Gjennom boka argumenterer han for at leger, i løpet av mer enn 2300 år, ofte har stole på pasientenes feilaktige tro på deres evne til å helbrede. Denne tilliten har regelmessig ført til at store medisinske gjennombrudd, som potensielt kunne redde liv, ble møtt med motstand fra profesjonen selv. Problematikken er ikke begrenset til fortiden; Wootton viser hvordan retten til innovasjon i behandlinger er en kontinuerlig kamp. For eksempel ble penicillin først effektivt brukt på en pasient på 1880-tallet, men det tok over femti år før det ble allment akseptert som en livsreddende medisin. På 1950-tallet var det overbevisende bevis for at røyking forårsaket lungekreft, men leger brukte flere tiår på å godta at røyking var vanedannende. Gjennom fortellingen viser Wootton hvordan dårlige medisinske praksiser har preget både fortid og nåtid, noe som gjør boka til et kritisk blikk på vår relasjon til helse og medisin.
