Hva mener vi egentlig når vi beskriver et kunstverk som 'vakkert'? Hvordan har kunstnere reagert på de skiftende oppfatningene av det vakre? Hvilke kunstverk har blitt omtalt som vakre, og hva er årsaken til dette? Dette er grunnleggende og interessante spørsmål for både kunstnere og kunstinteresserte, men de blir altfor ofte oversett i dagens kunstdebatt. Elizabeth Prettejohn argumenterer for at vi ikke kan tillate oss å ignorere disse spørsmålene. Ved å kartlegge over to hundre år med vestlig kunst, kaster hun lys over det avgjørende forholdet mellom våre skiftende oppfatninger av skjønnhet og spesifikke kunstverk, fra Kauffman til Whistler, Ingres til Rossetti, Cézanne til Jackson Pollock. Hun avslutter med et provoserende spørsmål for fremtiden: hvorfor skal vi bry oss om skjønnhet i det tjueførste århundre?
