Denne boken undersøker bruken av bildet av det jødiske tempelet i verkene til den angelsaksiske teologen og historikeren Bede (d. 735). De ulike jødiske helligdommene beskrevet i Bibelen hadde flere betydninger for Bede, og denne bildespråket gir derfor en dypere innsikt i hans tanker. "Bede's Temple: An Image and its Interpretation" tar for seg hvordan Bede nyttiggjorde seg tempelet for å avdekke sine ideer om historie, universet, Kristus, Kirken og den enkelte kristen. Gjennom sitt omfattende forfatterskap presenterer Bede et bilde av enhet, enten det nå dreier seg om enheten mellom jøder og hedninger i den universelle Kirken, eller enheten mellom det menneskelige og det guddommelige i Kristus, som ble inkarnert. Tempel-bildet fungerer som et middel for å forstå og feire denne enheten. Conor O'Brien argumenterer for at Bedes forståelse av tempelet var en del av den felles åndeligheten og det kollektive diskursen i klosteret Wearmouth-Jarrow, spesielt slik det kommer til uttrykk i den store opplyste Bibelen som ble laget der.
