I denne nye, utvidede utgaven presenter Graham Priest en dyptgående og original utforskning av tankens natur og begrensninger. Ved å bygge på nylige fremskritt innen logikk, viser Priest at beskrivelsen av disse begrensningene fører til selvmotsigelser, og han argumenterer for at disse selvmotsigelsene faktisk er sanne. Boken begynner med en analyse av hvordan disse grensene oppstår i pre-kantisk filosofi, og beskriver deretter hvordan Kant og Hegel teoretiserte over naturen av disse begrensningene. Priest gir nye tolkninger av Berkeley's hovedargument for idealisme samt Kants syn på antinomiene. Han dykker ned i paradokser knyttet til selvreferanse, og presenterer en enhetlig fremstilling av strukturen i slike paradokser. Videre utforsker boken temaet om tankens begrensninger i moderne språkfilosofi, med diskusjoner om tankene til Wittgenstein og Derrida. Den andre utgaven inneholder nye kapitler om Heidegger og Nagarjuna, samt refleksjoner om reaksjoner på den første utgaven. Dette gjør verket både klart og tilgjengelig for leserne, samtidig som det utfordrer dypere tanker om filosofiske grenser.
