De tidlige slaviske skriftene har bevart et unikt korpus av komposisjoner som utvikler bibelske temaer. Disse ekstrakanoniske, parabibelske fortellingene, kjent som pseudepigrapha, bevarer mange gamle tradisjoner som er neglisjert av de kanoniske skriftene. Skriftene inneholder historier om paradis og helvete, engler og Satan, de antediluvianske fedrene, bibelske patriarker, konger og profeter. I tillegg tar disse tekstene opp et mangfold av spørsmål, fra kunstnerisk fremstillede teologiske og moralske spørsmål til esoteriske emner som kosmologi, demonologi, messianske forventninger og eskatologi. Selv om disse slaviske tekstene stammer fra en relativt sen periode, er de oversettelser eller omarbeidelser av mye eldre tekster og tradisjoner, hvorav mange trolig går tilbake til sen-bibelsk eller tidlig post-bibelsk tid. Innholdet i disse verkene kan gi et betydelig bidrag til en bedre forståelse av røttene til post-bibelsk mystikk, rabbinisk jødedom og tidlig kristendom.
