Byzantinsk filosofi er et nesten uutforsket felt med dype røtter i den antikke tenkningen. Til tross for at bysantinske filosofer ofte blir ansett som henholdsvis forskere eller først og fremst religiøse tenkere, har de sjelden blitt studert ut fra deres egne filosofiske meritter. Deres verk har heller ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet som filosofiske bidrag. Historisk sett har anerkjente forskere forsøkt å rekonstruere den intellektuelle historien i den bysantinske perioden, men det er en klar mangel på en systematisk forståelse av bysantinsk filosofi som helhet. Boken «Byzantine Philosophy and its Ancient Sources» representerer et målrettet forsøk på å dykke dypere inn i dette emnet. Den undersøker hvordan byzantinerne forholdt seg til den antikke filosofiske tradisjonen, samt hvilke spesifikke kilder de trakk på for å utvikle sine teorier. Er det slik at byzantinerne kun kopierte antikke filosofer, eller tolket de dem på en annen måte enn det som allerede var gjort i senantikken? Denne boken søker å kaste lys over disse spørsmålene og mer, for å gi en helhetlig fremstilling av en ofte oversett del av filosofihistorien.
