Boken "The Caliph and the Imam" av Toby Matthiesen gir en autoritativ fremstilling av den sekteriske splittelsen som har preget Midtøsten og den islamske verden i århundrer. I 632, kort tid etter profeten Muhammads død, oppsto det en dyp konflikt blant hans tilhengere angående hvem som skulle etterfølge ham som leder. Flertallet mente at den nye lederen av islam burde velges av samfunnets elite, mens andre argumenterte for at kun medlemmer av Muhammads egen familie hadde rett til å lede. Denne uenigheten om hvem som skal veilede muslimene, enten det er den valgte Kalifen eller Imamen fra blodlinjen, utgjør opprinnelsen til den sunnittiske-og sjiittiske splittelsen i islam. Matthiesen undersøker denne betydningsfulle delingen fra dens begynnelse fram til i dag. Gjennom en kronologisk tilnærming belyser boken hvordan denne splittelsen har formet den islamske verden, og hvordan sunnisme og sjiisme har utviklet seg til å bli islams to hovedgrener, spesielt etter at de muslimske imperiene tok i bruk sekterisk identitet. Den avdekker også hvordan kolonistyret institutionaliserte splittelsene mellom sunnisme og sjiisme, særlig på det indiske subkontinentet.
