Denne boken gir en grundig kollektiv utforskning av sentrale aspekter ved Christian Wolffs etikk. Den retter oppmerksomheten mot det som ofte anses som Wolffs mest betydningsfulle og innflytelsesrike verk innen moralfilosofi, nemlig hans 'Rasjonelle tanker om handling og unnlatelse av menneskelige vesener for å fremme deres lykke', som først ble publisert i 1720. Den omtales vanligvis som Tysk Etikk for å skille den fra hans senere latinske verk om etikk. Bidragene som inngår i denne samlingen dekker en rekke emner, blant annet den systematiske strukturen i teksten og forholdet mellom Wolffs etikk og den foregående naturrettstradisjonen. Mange kapitler tar for seg utviklingen av de grunnleggende prinsippene i Wolffs moralske teori slik de fremkommer i hans senere latinske skrifter. Gjennom hele boken vies det særlig oppmerksomhet til kjernebegrepene i Wolffs moralfilosofi, som forpliktelse, perfeksjon, det høyeste gode og lykke. Andre interessante temaer inkluderer Wolffs oppfatning av moralsk dømmekraft og moralsk utdanning, samt rollen til disse konseptene i hans etiske system.
